12 uker

Nå er Lady blitt 12 uker gammel. Det er jo alltid spennende å følge med størrelsen til en sheltievalp, for, som kjent, så varierer størrelsen på sheltien fra de på størrelse "dverg" til de som nesten kan se ut som en liten collie. Derfor var ho mor ganske fornøyd med at Damen ble målt til 26,5 cm på 12-ukers dagen sin. Det er innenfor skjema ut i fra standard voksemønster, så da blir det spennende å følge med videre. Ideell mankehøyde hos tisper er 35,5 cm. Mer enn 2,5 cm over eller under dette målet er uønsket.

Nå har vi endelig fått oss trimmebord! Jeg averterte etter et brukt i lokalavisa, og fikk napp på et lite brukt Tholobord med galge. Jeg er superfornøyd med det, for det vises knapt at det har vært brukt, og så er det stødig og fint, og helt perfekt størrelse for oss. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke galgen, så jeg skal se om jeg får den solgt, men hvis jeg ser at galgen kan være kjekk å ha, så skal jeg beholde den likevel. Får prøve det på de to voksne hundene, men de er vant til å bli børstet og stelt uten å være fastbundet på noen måte, så det spørs hvordan det går. Jeg er ikke noe særlig for å binde fast hundene heller... så det blir vel til at jeg selger galgen, tenker jeg.

Vi har iallefall begynt sånn smått å trene på bordet. Klikkeren er blitt en kjent lyd for henne, og hun vet at godbiten kommer etterpå, så det var bare ett eneste klikk, så hadde jeg hennes fulle oppmerksomhet på bordet! Dette lover godt! Jeg sørger for at hun har utstillingsbåndet på når vi trener, slik at hun blir vant til det helt fra starten. Men obs: vi har ikke trent lange økter, 3-4 klikk, og så ferdig, og avslutte mens vi begge har det gøy! Det er kjempeviktig at hun får gode erfaringer oppe på bordet! Ingen korreksjoner, ikke noe "nei" eller sure miner fra mor, alt skal være frivillig og gøy! Derfor må vi heller ikke holde på for lenge - hun er jo bare 12 uker!

Forledendag var vi forresten en tur i en barnehage og hilste på barna som lekte utenfor. Det er viktig at hun får tiltro til barn helt fra starten, så jeg legger vekt på at hun får hilse på alle de barna vi treffer når vi er ute. Utenfor barnehageområdet er det en lekeplass med et lekestativ. I det stativet er det et rør som barna kan krype gjennom. Dette røret fikk hun stifte bekjentskap med, og jammen forsøkte hun ikke å gå inn i det også! Det lover godt for framtidig agilitytrening :-)