Det går framover

For ordens skyld får jeg opplyse om at denne bloggen i hovedsak blir ført i pennen av Elin. Frank-Eilert er egentlig ikke så overveldet over dette hundelivet, iallefall ikke sånn at han skriver blogg om det...

Nå er Keylas valper blitt fjorten dager, og Arjas er ei uke gamle! Pluss to dager. De er jo født på en fredag, og i dag er det søndag. Valpene til Keyla har nå fått øyne, og er jo sååå søte - men bare vent til om 1-2 uker - DA er de søte, da!

Det blir veldig spennende å følge med utviklingen av valpene. Jeg har litt følelser for dene ene av dem, men inntil videre er det hemmelig hvem det er.... ;-) I Keyla sitt kull er det to tisper som er aktuell, Vilja og Gulli (ja, de fikk navn med det samme de var født). Vilja var førstefødt, og ei viljesterk lita tøtte. Hun pep og skrek, og visste nøyaktig hva hun ville, der hun kravlet seg inn mot mammaens varme kropp og mat! Derav navnet. Gulli kom som nummer fire. Gylden i pelsen helt fra starten. Hun var nesten som en liten gullbarre, der hun lå - så, da måtte hun jo selvfølgelig hete Gulli. Klart det :-)! Så får vi se hvilket navn de nye eierne gir dem, da. Dersom én av dem havner hos oss, så kommer den valpen til å beholde navnet sitt. Jeg er jo så involvert i de valpene nå, at det blir merkelig å skifte navn.

I Arja sitt kull er det også to tisper. De har ikke fått noe ordentlig navn enda, selv om Kathrin har sin benevnelse på dem for å skille dem fra hverandre. De er litt større en Keyla sine valper, alderen tatt i betraktning, men det trenger ikke å ha noe å si for den endelige størrelsen, har jeg forstått. Så det blir spennende å se hvordan de blir! Vi skal forresten innover å besøke dem nå i ettermiddag. Det blir første gang Frank-Eilert ser dem. Må innrømme at jeg er litt spent på hva han synes :-).

Enda flere valper!

Så var det Arja sin tur å bli mamma, også hun tilhørende på kennel Kathimer. Nøyaktig ei uke etter at hennes mamma fikk sitt tredje kull, altså 10.1.08, nedkom Arja, som er fra Keylas første kull, med fire søte små; to gutter og to jenter. Hun fødte de tre første tidlig på morgene, så jeg rakk bare å få være med på at den siste kom til verden. Stakkars, Arja, hun var så sliten! Det gikk to timer og tre kvarter mellom de to siste, så hun strevde lenge og vel, og var så sliten, så sliten på slutten. Hun var kjempeflink, førstefødende som hun var! Så nå er det altså 9 små nøster på kennelen. Av dem har vi fem jenter å velge mellom. Det vil si, den ene av dem er tricolor (svart, hvit og brun), og vi har bestemt oss for å ha sobel (brun og hvit), så da er det "bare" fire igjen. Ingen ting er bestemt enda. Kathrin skal jo beholde ei tispe selv, og hun har jo selvfølgelig førstevalget. Så vi får se. Vi har bestemt oss for at vi ikke kjøper valp bare for å kjøpe; vi må se at det blir rett for oss. Det blir iallefall veldig spennende å følge med utviklingen.

Keylas valper:

Arjas valper:

Keylas valper 1 uke gamle

Ny valp født!

Endelig! Fem små valper er født - og én av dem skal bli vår! De to guttene våre skal få ei lita søster! Den 4.1.08 kom 3 små jenter og to gutter til verden på kennel Kathimer, hos Kathrin og Knut Inge Johansen: http://kathimer.net/ Hvem av jentene som blir vår er ikke bestemt ennå - det får vi se på etter hvert som de vokser til.

Vi er Elin og Frank-Eilert Hansen, og ungdommen Aina og Jørgen Edvinsen. Aina går nå på folkehøgskole i Surnadal, mens Jørgen strever seg videre på 2. året ved Bodø videregeående skole.

Elin fikk sin første sheltie da hun var 7 år gammel. Zenta kom fra en kennel i Stavanger. Hun var altfor stor, hadde ståører og aristokratnese, men hun var verden herligste hund, selvfølgelig! Siden har det vært flere hunder i Elins eie. Ei pointertispe og to siberian huskies, før den første sheltiegutten, North Sheltie´s Son O´Nick, "Ricoh", kom i hus i desember 2000. Fire år senere fikk han selskap av Rajos Leo the King, "Leo". Og, vel 7 år etter vår første felles sheltie er altså jenta på tur! Vi gleder oss veldig masse!

Takk til Kathrin for alt du har gitt meg ved å få være med på de to siste fødslene til Keyla! Jeg føler meg utrolig heldig og priviligert, som får anledning til å lære så mye før jeg selv skal sette i gang!