Treningen har begynt

Etter ei uke i nye omgivelser ser det ut som Lady føler seg trygg. Hun er nå ti uker, og det er på tide at hun får bli kjent med verden utenfor husets fire vegger. På lørdag tok vi buss til byen for første gang. Der var vi innom dyrebutikken og kjøpte diverse ustyr, blant annet halsbånd, leiebånd og langline. Vi skal ikke trene så hardt til å begynne med, men hun må smått begynne å venne seg til å gå i bånd, samt at vi etter hvert må trene på innkalling. Da kommer langlina godt med. Vi var en snartur innom Glasshuset og hilste på både folk og fe, før vi tok bussen hjem igjen. Hun virket ikke redd i løpet av turen, bare nysgjerrig.

En del av forberedelsene til å bli oppdretter har vært å innhente kunnskap om hundetrening. I de årene jeg har hatt hund, har jeg lest veldig mye litteratur, og jeg har tatt i mot en mengde råd i fra hundeeiere. Som sikkert alle ferske hundeeiere har erfart, så finnes det omtrent like mange råd om hundetrening som det finnes hundeeiere. Alle har en mening om hvordan en skal trene hund, og alle påstår at det de mener er det riktige. Etter å ha blitt temmelig forvirret av motstridende råd fra forskjellige forståsegpåere, etter å ha lest en del bøker og etter å ha tilegnet meg noe erfaring selv, så har jeg kommet fram til at jeg vil legge meg på en linje i hundetreningen som passer for meg og mitt lynne. Jeg har kommet fram til at jeg ønsker å trene hundene mine med ros, ikke med ris. Jeg er overbevist om at en oppnår størst effekt med det en kaller positiv trening, og en god bieffekt av det er at en også får glade og trygge hunder. Som et resultat av den overbevisningen meldte jeg meg på Canis´ ett-årige klikkertrenerskole, som jeg gjennomførtee i 2007. Det vil si, jeg er ikke helt ferdig. Jeg har bestått eksamen, men grunnferdighetene er ikke bestått enda. (Du kan lese om klikkertrening og grunnferdigheter via menyen til høyre). Dermed må jeg filme grunnferdighetene, og sende inn til instruktøren vår. Det er litt tungvint, så jeg er spent på om jeg klarer det, spesielt siden vi nå har fått valpen, men jeg skal iallefall prøve, så får vi se. Målet er jo å gå klikkerinstruktørskolen også, og ett av kravene for å komme inn der er å ha bestått klikkertrenerutdanningen...

Så Lady vil bli klikkertrent helt fra begynnelsen. Det første som må gjøres er å betinge inn klikkerlyden. Hun må altså lære seg at lyden betyr at hun får en eller annen form for belønning. Jeg har ikke begynt å trene på noen spesifikk grunnferdighet enda, det er vel litt for tidlig enda, men jeg klikker litt i hytt og pine, og så får hun godbit etterpå. Det var jammen ikke mange klikkene som skulle til før hun skjønte at hun kunne komme bort og får godbiten! Ute i hundegården klikker jeg nå når hun tar kontakt med meg, og det gjør hun stadig vekk nå, så dette lover godt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

For interesserte, så anbefaler jeg varmt disse bøkene:















Alle bøkene kan kjøpes på http://www.canis.no