De andre hundene

Det har blitt mye fokus på Lady i denne bloggen, men vi har jo to andre voffser også, som fortjener en omtale.

Ricoh, North Sheltie´s Son O´Nick, er go`gutten vår, og eldstemann i huset. Han kom til oss 3. desember i 2000, og ble fort veldig knyttet til mor. I og med at han var den eneste hunden vår i fire år, fikk han en helt annen oppmerksomhet enn de to andre har fått. Han er blitt trent mye med, og forstår hvert eneste ord vi sier...virker det som, iallefall :-). Det lyser klokskap av øynene hans, og han er ganske spesiell på sin måte. Han er en fantastisk god og hengiven gutt. Han har imidlertid ikke vært så veldig glad i andre hannhunder, men etter at han ble kastrert for et halvt år siden har det blitt mye bedre. Han er fortsatt leken, og er den av hundene som oftest inviterer til lek. Han elsker drakamper med Lady, og å "trille ball" er det morsomste han vet. Han har desverre HD, og har fått mye forkalkninger i ryggen. Dette gjør at han ikke klarer å springe så fort og lenge som før, men han storkoser seg ute på hytta, der han får springe fritt på noen mål tomt i lag med sine "småsøsken", selv om han ikke klarer å holde følge med dem. Vi har hatt han på utstillinger, der han har gjort det relativt bra. Han mangler bare "storcertet" på å bli NUCH, men han ble så veldig stresset i disse situasjonene, at jeg ikke orket å utsette han for det lenger.

Leo, Rajos Leo The King, er rampegutten i huset, men egentlig er han ganske god, og minner mer om en katt... Han er fire år gammel nå, og har i de siste par årene blitt mer og mer kosehund. Han kan plutselig bare hoppe opp på fanget og legge hodet i armkroken og la seg bli pusket med. Helt til han blir lei, og så hopper han ned igjen... :-). Og så stikker han av. Vi har et inngjerdet område på tomta vår, der hundene får springe fritt, men på underlig vis har han klart å komme seg over et par ganger, og da tar han seg en runde i nabolaget, og så kommer han hjem igjen. Sist dette skjedde, måtte vi ut å lete etter han, og da fant vi han luntende på gang- og sykkelveien på den vanlige kveldstur-ruta vår :-). Han liker ikke å kjøre bil. Hvis han får muligheten til å stikke av når han skjønner at det er biltur på gang, ja, så gjør han det. Men Leo er den av hundene som kan være alene ute uten å gi lyd i fra seg. De andre to er notoriske voktere, men ikke Leo, og naboene har ingen ting å klage på når det gjelder han. De andre to, derimot... Heller ikke han er noen utstillingshund. Han har colobom, og skal av den grunn ikke brukes i avl. Dessuten har han for trang benstilling både foran og bak, har for lang kropp i forhold til høyde, og etter et forferdelig besøk hos en veterinær i forbindelse med tannstenfjerning er han blitt livredd på bordet. Så også han får slippe det stresset det medfører å ta han på utstilling. Men en fantastisk god familiehund er han!


Ricoh:



Leo:


Leo

Utstilling i Bodø

Helga 20. og 21. juni, altså forrige helg, var det utstilling i Bodø, så da var det på tide å forsøke igjen. Vi har bestemt oss for å prøve Lady for noen dommere, for å se om hun overhodet har noen muligheter. Dersom vi får inntykk av at foten ødelegger for mye for henne, orker vi ikke å bruke penger på å reise land og strand på utstillinger. Vi prøver oss først på de lokale ustillingene, så får vi vurdere etter hvert hva vi skal gjøre.

Dommer denne gangen var Pero Bosiowski. Han var kort i kritikken: "Good prop. Good line of head and body. Rich hair, nice pigment. Fast moving." Hun fikk rødt, og ble ikke plassert. De andre dommerne har nevnt foten i kritikken, så vi har hatt en viss peiling på hva de har ment. Denne gangen fikk vi ingen formening om hva han tenkte om den skjeve foten hennes. Desverre stilte vi bare på lørdag. Vi kunne ha benyttet denne helga med dobbelutstilling til å få henne bedømt av to forskjellige dommere, men på grunn av en misforståelse ble hun påmeldt bare til den ene dagen. Men, men.. det kommer nye muligheter, så vi får bare prøve igjen noen ganger til.

Utstilling i Harstad

Det var med forventning i hjertet og veterinærattest i veska at vi kjørte til Harstad for å delta på internasjonal hundeutstilling den 19. april. Det skulle bli Lady sin første utstilling i juniorklasse, og i konkurranse med en hel haug med flotte sheltier fra fjern og nær. Vi visste at det skulle komme store oppdrettere fra alle kanter av landet, ja, til og med fra Sverige, så vi hadde lagt lista ganske lavt. I bilen på vei til Harstad snakket vi om at vi skulle være fornøyd dersom hun over hodet ble plassert. Jeg var i grunnen aller mest spent på hvordan dommeren kom til å se på den skjeve foten. Jeg tør liksom ikke å tro på at dommerne ikke lar seg påvirke av at foten er skjev. Det vises ikke så godt fra siden, men når man ser henne forfra, så er det ingen tvil om at hun er litt "deformert". Heldigvis halter hun ikke, hadde hun det gjort, så hadde det jo ikke vært noen vits i å vise henne.

Dommer var Grethe Bergendahl. Da Lady sto på bordet, sa dommeren til meg at jeg ikke måtte regne med at det i en konkurranse ble tatt hensyn til foten; helhetsinntrykket ville uansett bli påvirket. Jeg påpekte at skaden tross alt ikke var genetisk, noe hun sa seg enig i (hun kunne jo ikke annet). Likevel tenkte jeg at løpet var kjørt, og at vi kom til å gå ut med blått. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk rød sløyfe, og vi kunne fortsette å konkurrere. Da hun skulle plassere hundene i klassen, ventet jeg på at hun skulle komme å ta meg i hånden, og vise meg ut av ringen. Men neida - hun plasserte Lady som nr. 3 i juniorklassen, og jeg ble både overrasket og veldig glad. Vi fikk ikke CK, men pyttsann, det gjorde ingen ting, vi er fornøyd med at vi over hodet ble plassert - slik målet vårt var. Og kritikken var jo veldig bra. Så alt-i-alt er vi fornøyd - og egentlig var vi bare glad for at vi kunne begynne å kjøre hjem... det var skikkelig dritvær, med tett sneføyke, og vi hadde hørt rykter om at ferga var innstilt.

Her er et bilde av Lady fra utstillingen:



Kritikken:

"Utmerket type. Bra hode og uttrykk. Noe steil skulder. Velutviklet kropp med bra overlinje. Bra bakbensvinkler. Helhetsinntrykket ødelegges noe av tidligere skade."

Lady har knekt foten!

Nå er det jammen snart ett helt år siden siste innlegg i denne bloggen! Ho "mor" mistet nesten helt motet da Lady 4 mnd gammel, altså i april i fjor, knakk foten sin, og jeg orket slettes ikke å skrive bloggen om det. Men nå går det bra, selv om foten hennes er blitt skjev, og kommer til å være det i all framtid. Det viktigste er imidlertid at hun ikke har vondt, og at hun ikke halter.

Det var venstre framfot som ble rammet. Det så ut som et pent brudd, som burde gro greit. Det var ikke nødvendig med operasjon, mente veterinæren, så foten ble spjelket, og vi ble forespeilet at hun skulle kunne belaste foten igjen etter 4-5 uker. Da spjelken ble tatt av viste det seg imidlertid at foten var skjev, og røntgenbildet viste at vekstskivene i den ene knokkelen (ulna) hadde lukket seg, det vil si at knokkelen hadde sluttet å vokse. Den andre knokkelen (radius) vokste imidlertid som normalt, og i og med at de to knoklene er festet til hverandre oppe og nede, ble radius stående i spenn som en bue og presset ulna ut av ledd både oppe og nede. Dermed måtte hun opereres likevel. Ulna ble kuttet av på to steder for å kunne ble med radius i veksten, og det ble tatt fettvev fra flanken hennes for å legge mellom snittflatene, slik at det ikke skulle vokse sammen igjen. En komplisert operasjon, med andre ord! Foten ble spjelket og polstret på nytt, og da dette ble fjernet etter noen uker, viste det seg at foten hadde vridd seg helt rundt, altså at tredeputene på poten vendte oppover! Dette var et sjokk, men de flinke veterinærene på Bodø Dyreklinikk klarte faktisk å rette opp foten igjen. De var forsiktige optimister, samtidig som de var realistisk, og gav oss ikke altfor store forhåpninger om at hun kom til å bli helt bra. Nå er hun 1 år og 2 mnd. Foten er fortsatt skjev, men hun bruker foten uten problemer og hun halter ikke. Folk som ikke vet at hun har skadet foten ser ikke at den er skjev før vi forteller det, da ser de det. Så dette har gått over all forventning! Vi fryktet at hun kom til å bli invalid, men hun er ei glad og fornøyd lita pia med masse energi, og hun hopper og spretter rundt med de andre hundene, og leker og koser seg dagen lang. Gjett om vi er glad for det!

Vi har til og med hatt henne på utstilling som valp, og på en spesialutstilling for sheltier i fjor sommer ble hun tredje beste tispevalp. Dette håper vi lover godt for framtiden. Vi har fått veterinærattest på hva som har skjedd med foten, og så lenge hun ikke halter skal ikke foten tas med i betraktning når hun bedømmes. Så det blir spennende i Harstad i april. Da blir det hennes første utstilling som voksen.

En del av fortjenesten for at hun har blitt så bra, skal nok treningen i vanntredemølle på Bodø Dyreklinikk ha. Det var kostbart, men verdt hver ei eneste krone! Der fikk hun trening og massasje - det reneste SPA-opplegget for hunder :-). Her er noen bilder:

Lady i dag: