Ricoh, North Sheltie´s Son O´Nick, er go`gutten vår, og eldstemann i huset. Han kom til oss 3. desember i 2000, og ble fort veldig knyttet til mor. I og med at han var den eneste hunden vår i fire år, fikk han en helt annen oppmerksomhet enn de to andre har fått. Han er blitt trent mye med, og forstår hvert eneste ord vi sier...virker det som, iallefall :-). Det lyser klokskap av øynene hans, og han er ganske spesiell på sin måte. Han er en fantastisk god og hengiven gutt. Han har imidlertid ikke vært så veldig glad i andre hannhunder, men etter at han ble kastrert for et halvt år siden har det blitt mye bedre. Han er fortsatt leken, og er den av hundene som oftest inviterer til lek. Han elsker drakamper med Lady, og å "trille ball" er det morsomste han vet. Han har desverre HD, og har fått mye forkalkninger i ryggen. Dette gjør at han ikke klarer å springe så fort og lenge som før, men han storkoser seg ute på hytta, der han får springe fritt på noen mål tomt i lag med sine "småsøsken", selv om han ikke klarer å holde følge med dem. Vi har hatt han på utstillinger, der han har gjort det relativt bra. Han mangler bare "storcertet" på å bli NUCH, men han ble så veldig stresset i disse situasjonene, at jeg ikke orket å utsette han for det lenger.
Leo, Rajos Leo The King, er rampegutten i huset, men egentlig er han ganske god, og minner mer om en katt... Han er fire år gammel nå, og har i de siste par årene blitt mer og mer kosehund. Han kan plutselig bare hoppe opp på fanget og legge hodet i armkroken og la seg bli pusket med. Helt til han blir lei, og så hopper han ned igjen... :-). Og så stikker han av. Vi har et inngjerdet område på tomta vår, der hundene får springe fritt, men på underlig vis har han klart å komme seg over et par ganger, og da tar han seg en runde i nabolaget, og så kommer han hjem igjen. Sist dette skjedde, måtte vi ut å lete etter han, og da fant vi han luntende på gang- og sykkelveien på den vanlige kveldstur-ruta vår :-). Han liker ikke å kjøre bil. Hvis han får muligheten til å stikke av når han skjønner at det er biltur på gang, ja, så gjør han det. Men Leo er den av hundene som kan være alene ute uten å gi lyd i fra seg. De andre to er notoriske voktere, men ikke Leo, og naboene har ingen ting å klage på når det gjelder han. De andre to, derimot... Heller ikke han er noen utstillingshund. Han har colobom, og skal av den grunn ikke brukes i avl. Dessuten har han for trang benstilling både foran og bak, har for lang kropp i forhold til høyde, og etter et forferdelig besøk hos en veterinær i forbindelse med tannstenfjerning er han blitt livredd på bordet. Så også han får slippe det stresset det medfører å ta han på utstilling. Men en fantastisk god familiehund er han!
Ricoh:
Leo:
Leo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar