Dommer var Grethe Bergendahl. Da Lady sto på bordet, sa dommeren til meg at jeg ikke måtte regne med at det i en konkurranse ble tatt hensyn til foten; helhetsinntrykket ville uansett bli påvirket. Jeg påpekte at skaden tross alt ikke var genetisk, noe hun sa seg enig i (hun kunne jo ikke annet). Likevel tenkte jeg at løpet var kjørt, og at vi kom til å gå ut med blått. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk rød sløyfe, og vi kunne fortsette å konkurrere. Da hun skulle plassere hundene i klassen, ventet jeg på at hun skulle komme å ta meg i hånden, og vise meg ut av ringen. Men neida - hun plasserte Lady som nr. 3 i juniorklassen, og jeg ble både overrasket og veldig glad. Vi fikk ikke CK, men pyttsann, det gjorde ingen ting, vi er fornøyd med at vi over hodet ble plassert - slik målet vårt var. Og kritikken var jo veldig bra. Så alt-i-alt er vi fornøyd - og egentlig var vi bare glad for at vi kunne begynne å kjøre hjem... det var skikkelig dritvær, med tett sneføyke, og vi hadde hørt rykter om at ferga var innstilt.
Her er et bilde av Lady fra utstillingen:

Kritikken:
"Utmerket type. Bra hode og uttrykk. Noe steil skulder. Velutviklet kropp med bra overlinje. Bra bakbensvinkler. Helhetsinntrykket ødelegges noe av tidligere skade."