Sheltiene våre

Parringen har begynt!

2010-10-26T11:18:00.000-07:00

Endelig kom løpetiden! Vi har ventet på den i over en måned nå, fordi det har vært en rytme med løpetider i april og september. Sist hadde hun i april, og dermed begynte vi å vente i september. Men det skulle bli oktober før den kom. Vi tror den startet 17. oktober, ganske så nøyaktig 6 mnd etter siste, men det er vanskelig å si, fordi vi enda ikke har sett en eneste bloddråpe. Hun er flink å holde seg ren, og i tillegg har vi en kastrert hannhund her som er veldig flink til å hjelpe henne med renholdet :-). Men så fikk vi tips om å legge et lyst laken i senga hennes, og det gjorde vi. Da var det en liten blodflekk der om morgenen. Så vi tror egentlig at det startet den 15., kanskje til og med før. Men fordi det er usikkert med datoen, er det også usikkert når hun er klar til parring. Vi har prøvd i dag - hun stiller seg opp for hannhundene her i huset, med halen rett til vers, men det gikk ikke så bra likevel. Vi prøver igjen i morgen.

Nå har vi bestemt oss!

2010-08-22T09:50:00.000-07:00

Nå går vi jammen spennende tider i møte! Etter en del vurderinger fram og tilbake, har vi bestemt oss for å parre Lady på neste løpetid! Vi hadde egentlig ikke tenkt å ha valper før til sommeren, men en erfaren oppdretter anbefalte oss å parre henne før hun fyller tre år. Da vil eventuelle senere fødsler bli lettere for henne. Hun fyller tre år i januar. Dermed er det bare å "slå til" på den kommende løpetiden.

Hun har hatt en litt rar syklus, med løpetider i april og september. Det vil si at det går bare 5 mnd mellom vår- og høst løpetidene, mens det går 7 mnd mellom den hun har om høsten og den neste i april. Det "normale" er 6 mnd mellom løpetidene. Sånnsett skulle hun hatt neste i oktober, men dersom hun følger tidligere mønster, blir det i begynnelsen av september. Så da er det bare å vente og se. Spennende er det iallefall!

Saltenutstillingen 2010

2010-08-14T12:11:00.000-07:00

Jeg er ikke akkurat flink til å oppdatere bloggen, det går altfor lang tid mellom hver gang jeg skriver. Men når jeg tenker meg om, så er det egentlig ikke så mye nytt å skrive om heller. Vanlige hverdagslige hendelser er kanskje ikke så interessant å lese om?

Vi har nå bestemt oss for å slutte å reise rundt på utstillinger med Lady. Vi har innsett at hun aldri kommer til å oppnå store resultater med den skjeve foten, og da orker vi ikke å bruke masse penger på utstillinger. Men vi synes fortsatt at det er morsomt med utstillinger, så vi gir ikke helt opp. Vi skal vise henne på de utstillingene som arrangeres her i omegnen, men that´s it.

Den siste utstillingen hennes var her i Bodø i juni. Da var det dobbelutstilling. Vi har desverre ingen bilder derfra, men resultatene er som følger:

19.6.2010. Dommer: Kresten Scheel
2 1/2 år gammel tispe. Feminin, bra størrelse. Kunne ønske hodet litt lengre. Litt flatere i skalle. Velbårne ører. Utmerket halslengde. Overlinje ønskes strammere. Velvinklet bak. Utmerket pels. Står litt utovervendt, spesielt venstre (har veterinærattest). Utmerket skrittlengde sett fra siden. Litt trang sett bakfra. Godt temperament. 2. kval. (blått)

20.6.2010. Dommer: Gunnar Jensen
Meget god type. Flott skalle og snuteparti. Godt utfylte kinn. Fine plan(?). Korrekt bitt. Velplasserte ører. Fin topline. Bra vinklet bak og framme. Beveger seg bra fra siden og bakfra. Aning hemmet av gammel skade i front. Flott pels og farge. 1. kval. og 4. plass i konk.kl.

Ganske forskjellig bedømming de to dagene, altså, men vi er fornøyd med at hun ble 4. best i åpen klasse den andre dagen.

NKK, Harstad, 20.3.10

2010-03-21T11:58:00.001-07:00

Så har utstillingssesongen startet igjen for vårt vedkommende. Vi reiser ikke land og strand på utstillinger hele året, vi holder oss stort sett til de utstillingene som er i nærheten. Vel, Harstad er vel egentlig ikke i nærheten, 30 mil unna, men det er iallefall i Nord-Norge...

Dette var Lady sin første utstilling i åpen klasse, og på en NKK-utstilling kommer det alltid mange "store" utstillere. Det var, med andre ord, stor konkurranse. Vi hadde derfor ikke så store forventninger, avrøytet som hun er, og jeg har innsett at med en skjev fot vil hun aldri nå helt til topps. Men denne gangen var det spennende om dommeren ville legge merke til foten hennes (se lenger ned i bloggen). Jeg hadde ingen planer om å vise veterinærattesten, nemlig. Men da dommeren dikterte til skriveren: "noe krokete og svake mellomhender", tenkte jeg at jeg måtte vise fram attesten likevel. Hun har ikke "krokete og svake mellomhender". Hun har en krokete og svak mellomhånd på venstre fot på grunn av skaden. Hun fikk blått, angivelig på grunn av bevegelsene.

Dommer Anders Tunold-Hanssen: 2 år. Balansert helhet. Fine linjer. Godt hode som kunne hatt mere kraft i snutepartiet. Mørke, fine øyne. God hals. Godt vinklet, men framskutt front. Noe krokete og svake mellomhender. Velkroppet. Noe knapt vinklet bak. Beveger seg med tilstrekkelig driv, men knapt i fronten. 2. kval. (blått).

Utstilling Gullvåg camping 30.8.2009

2010-02-27T09:08:00.000-08:00

Lady fikk sin første røyteperiode rett før utstillingen i Trøndelag, typisk nok. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle orke å reise så langt på utstilling med en avrøytet hund, men jeg fant ut at det å treffe folk og bli kjent med miljøet jo er en del av det å reise på utstilling. Så jeg ga blaffen i resultater, og så drog jeg av gårde. Det var dobbelutstilling. Trondheim hundefestival arrangerte utstilling på Støren lørdag, 29.8., men jeg har desverre ingen bilder derfra. Reidun Monsholm tok dette bildet på Gullvåg dagen etter:

Dommer Peter Healey: Good head patterns. Good stop. Good ear carrige giving sweet expression. Straight legs with mat feet. Good reach of nech. Good front an rear angulation. Moved well. Nice shape and size. 1. kval. (rødt).

Spesialutstilling i Saltstraumen 11.7.09.

2010-02-20T12:46:00.000-08:00

For første gang fikk vi arrangere sheltiespesial i Bodø. Campingplassen i Saltstraumen ble åstedet for den store begivenheten, og det ble jammen en uforglemmelig dag! Det startet på fredagskvelden. De som ville fikk bli med Knut-Inge ut med båt og fiskeutstyr i Saltstraumen. Jeg var ikke med selv, men jeg hørte rykter om at det var noen fornøyde damer som fikk koke rykende fersk fisk på bålpanna etterpå. Og da utstillingsdagen opprant med strålende sol og 20 grader, lot ikke resultatene for sheltiene i Bodø vente på seg. Kennel Kathimer, ved Kathrin og Knut Inge Johansen, stakk av med BIR valp, 1BTK/BIM, 2BTK og cert til Konny, Kathimer´s Coco Chanel.

Lady ble plassert som nummer fire i konkurranseklassen, så det skal jeg være fornøyd med:

Dommer Mary Bathurst:
Nice size, enough bone, good topline, good reach of neck. Nice head, just needs to fill in foreface. Sweet eyes, good ears. Sweet expression. Moves well.

De andre hundene

2009-06-28T08:22:00.001-07:00

Det har blitt mye fokus på Lady i denne bloggen, men vi har jo to andre voffser også, som fortjener en omtale.

Ricoh, North Sheltie´s Son O´Nick, er go`gutten vår, og eldstemann i huset. Han kom til oss 3. desember i 2000, og ble fort veldig knyttet til mor. I og med at han var den eneste hunden vår i fire år, fikk han en helt annen oppmerksomhet enn de to andre har fått. Han er blitt trent mye med, og forstår hvert eneste ord vi sier...virker det som, iallefall :-). Det lyser klokskap av øynene hans, og han er ganske spesiell på sin måte. Han er en fantastisk god og hengiven gutt. Han har imidlertid ikke vært så veldig glad i andre hannhunder, men etter at han ble kastrert for et halvt år siden har det blitt mye bedre. Han er fortsatt leken, og er den av hundene som oftest inviterer til lek. Han elsker drakamper med Lady, og å "trille ball" er det morsomste han vet. Han har desverre HD, og har fått mye forkalkninger i ryggen. Dette gjør at han ikke klarer å springe så fort og lenge som før, men han storkoser seg ute på hytta, der han får springe fritt på noen mål tomt i lag med sine "småsøsken", selv om han ikke klarer å holde følge med dem. Vi har hatt han på utstillinger, der han har gjort det relativt bra. Han mangler bare "storcertet" på å bli NUCH, men han ble så veldig stresset i disse situasjonene, at jeg ikke orket å utsette han for det lenger.

Leo, Rajos Leo The King, er rampegutten i huset, men egentlig er han ganske god, og minner mer om en katt... Han er fire år gammel nå, og har i de siste par årene blitt mer og mer kosehund. Han kan plutselig bare hoppe opp på fanget og legge hodet i armkroken og la seg bli pusket med. Helt til han blir lei, og så hopper han ned igjen... :-). Og så stikker han av. Vi har et inngjerdet område på tomta vår, der hundene får springe fritt, men på underlig vis har han klart å komme seg over et par ganger, og da tar han seg en runde i nabolaget, og så kommer han hjem igjen. Sist dette skjedde, måtte vi ut å lete etter han, og da fant vi han luntende på gang- og sykkelveien på den vanlige kveldstur-ruta vår :-). Han liker ikke å kjøre bil. Hvis han får muligheten til å stikke av når han skjønner at det er biltur på gang, ja, så gjør han det. Men Leo er den av hundene som kan være alene ute uten å gi lyd i fra seg. De andre to er notoriske voktere, men ikke Leo, og naboene har ingen ting å klage på når det gjelder han. De andre to, derimot... Heller ikke han er noen utstillingshund. Han har colobom, og skal av den grunn ikke brukes i avl. Dessuten har han for trang benstilling både foran og bak, har for lang kropp i forhold til høyde, og etter et forferdelig besøk hos en veterinær i forbindelse med tannstenfjerning er han blitt livredd på bordet. Så også han får slippe det stresset det medfører å ta han på utstilling. Men en fantastisk god familiehund er han!

Ricoh:

Leo:

Leo

Utstilling i Bodø

2009-06-28T08:00:00.000-07:00

Helga 20. og 21. juni, altså forrige helg, var det utstilling i Bodø, så da var det på tide å forsøke igjen. Vi har bestemt oss for å prøve Lady for noen dommere, for å se om hun overhodet har noen muligheter. Dersom vi får inntykk av at foten ødelegger for mye for henne, orker vi ikke å bruke penger på å reise land og strand på utstillinger. Vi prøver oss først på de lokale ustillingene, så får vi vurdere etter hvert hva vi skal gjøre.

Dommer denne gangen var Pero Bosiowski. Han var kort i kritikken: "Good prop. Good line of head and body. Rich hair, nice pigment. Fast moving." Hun fikk rødt, og ble ikke plassert. De andre dommerne har nevnt foten i kritikken, så vi har hatt en viss peiling på hva de har ment. Denne gangen fikk vi ingen formening om hva han tenkte om den skjeve foten hennes. Desverre stilte vi bare på lørdag. Vi kunne ha benyttet denne helga med dobbelutstilling til å få henne bedømt av to forskjellige dommere, men på grunn av en misforståelse ble hun påmeldt bare til den ene dagen. Men, men.. det kommer nye muligheter, så vi får bare prøve igjen noen ganger til.

Utstilling i Harstad

2009-04-22T10:25:00.000-07:00

Det var med forventning i hjertet og veterinærattest i veska at vi kjørte til Harstad for å delta på internasjonal hundeutstilling den 19. april. Det skulle bli Lady sin første utstilling i juniorklasse, og i konkurranse med en hel haug med flotte sheltier fra fjern og nær. Vi visste at det skulle komme store oppdrettere fra alle kanter av landet, ja, til og med fra Sverige, så vi hadde lagt lista ganske lavt. I bilen på vei til Harstad snakket vi om at vi skulle være fornøyd dersom hun over hodet ble plassert. Jeg var i grunnen aller mest spent på hvordan dommeren kom til å se på den skjeve foten. Jeg tør liksom ikke å tro på at dommerne ikke lar seg påvirke av at foten er skjev. Det vises ikke så godt fra siden, men når man ser henne forfra, så er det ingen tvil om at hun er litt "deformert". Heldigvis halter hun ikke, hadde hun det gjort, så hadde det jo ikke vært noen vits i å vise henne.

Dommer var Grethe Bergendahl. Da Lady sto på bordet, sa dommeren til meg at jeg ikke måtte regne med at det i en konkurranse ble tatt hensyn til foten; helhetsinntrykket ville uansett bli påvirket. Jeg påpekte at skaden tross alt ikke var genetisk, noe hun sa seg enig i (hun kunne jo ikke annet). Likevel tenkte jeg at løpet var kjørt, og at vi kom til å gå ut med blått. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk rød sløyfe, og vi kunne fortsette å konkurrere. Da hun skulle plassere hundene i klassen, ventet jeg på at hun skulle komme å ta meg i hånden, og vise meg ut av ringen. Men neida - hun plasserte Lady som nr. 3 i juniorklassen, og jeg ble både overrasket og veldig glad. Vi fikk ikke CK, men pyttsann, det gjorde ingen ting, vi er fornøyd med at vi over hodet ble plassert - slik målet vårt var. Og kritikken var jo veldig bra. Så alt-i-alt er vi fornøyd - og egentlig var vi bare glad for at vi kunne begynne å kjøre hjem... det var skikkelig dritvær, med tett sneføyke, og vi hadde hørt rykter om at ferga var innstilt.

Her er et bilde av Lady fra utstillingen:

Kritikken:

"Utmerket type. Bra hode og uttrykk. Noe steil skulder. Velutviklet kropp med bra overlinje. Bra bakbensvinkler. Helhetsinntrykket ødelegges noe av tidligere skade."

Lady har knekt foten!

2009-02-27T01:01:00.000-08:00

Nå er det jammen snart ett helt år siden siste innlegg i denne bloggen! Ho "mor" mistet nesten helt motet da Lady 4 mnd gammel, altså i april i fjor, knakk foten sin, og jeg orket slettes ikke å skrive bloggen om det. Men nå går det bra, selv om foten hennes er blitt skjev, og kommer til å være det i all framtid. Det viktigste er imidlertid at hun ikke har vondt, og at hun ikke halter.

Det var venstre framfot som ble rammet. Det så ut som et pent brudd, som burde gro greit. Det var ikke nødvendig med operasjon, mente veterinæren, så foten ble spjelket, og vi ble forespeilet at hun skulle kunne belaste foten igjen etter 4-5 uker. Da spjelken ble tatt av viste det seg imidlertid at foten var skjev, og røntgenbildet viste at vekstskivene i den ene knokkelen (ulna) hadde lukket seg, det vil si at knokkelen hadde sluttet å vokse. Den andre knokkelen (radius) vokste imidlertid som normalt, og i og med at de to knoklene er festet til hverandre oppe og nede, ble radius stående i spenn som en bue og presset ulna ut av ledd både oppe og nede. Dermed måtte hun opereres likevel. Ulna ble kuttet av på to steder for å kunne ble med radius i veksten, og det ble tatt fettvev fra flanken hennes for å legge mellom snittflatene, slik at det ikke skulle vokse sammen igjen. En komplisert operasjon, med andre ord! Foten ble spjelket og polstret på nytt, og da dette ble fjernet etter noen uker, viste det seg at foten hadde vridd seg helt rundt, altså at tredeputene på poten vendte oppover! Dette var et sjokk, men de flinke veterinærene på Bodø Dyreklinikk klarte faktisk å rette opp foten igjen. De var forsiktige optimister, samtidig som de var realistisk, og gav oss ikke altfor store forhåpninger om at hun kom til å bli helt bra. Nå er hun 1 år og 2 mnd. Foten er fortsatt skjev, men hun bruker foten uten problemer og hun halter ikke. Folk som ikke vet at hun har skadet foten ser ikke at den er skjev før vi forteller det, da ser de det. Så dette har gått over all forventning! Vi fryktet at hun kom til å bli invalid, men hun er ei glad og fornøyd lita pia med masse energi, og hun hopper og spretter rundt med de andre hundene, og leker og koser seg dagen lang. Gjett om vi er glad for det!

Vi har til og med hatt henne på utstilling som valp, og på en spesialutstilling for sheltier i fjor sommer ble hun tredje beste tispevalp. Dette håper vi lover godt for framtiden. Vi har fått veterinærattest på hva som har skjedd med foten, og så lenge hun ikke halter skal ikke foten tas med i betraktning når hun bedømmes. Så det blir spennende i Harstad i april. Da blir det hennes første utstilling som voksen.

En del av fortjenesten for at hun har blitt så bra, skal nok treningen i vanntredemølle på Bodø Dyreklinikk ha. Det var kostbart, men verdt hver ei eneste krone! Der fikk hun trening og massasje - det reneste SPA-opplegget for hunder :-). Her er noen bilder:

Lady i dag:

12 uker

2008-03-30T02:02:00.000-07:00

Nå er Lady blitt 12 uker gammel. Det er jo alltid spennende å følge med størrelsen til en sheltievalp, for, som kjent, så varierer størrelsen på sheltien fra de på størrelse "dverg" til de som nesten kan se ut som en liten collie. Derfor var ho mor ganske fornøyd med at Damen ble målt til 26,5 cm på 12-ukers dagen sin. Det er innenfor skjema ut i fra standard voksemønster, så da blir det spennende å følge med videre. Ideell mankehøyde hos tisper er 35,5 cm. Mer enn 2,5 cm over eller under dette målet er uønsket.

Nå har vi endelig fått oss trimmebord! Jeg averterte etter et brukt i lokalavisa, og fikk napp på et lite brukt Tholobord med galge. Jeg er superfornøyd med det, for det vises knapt at det har vært brukt, og så er det stødig og fint, og helt perfekt størrelse for oss. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke galgen, så jeg skal se om jeg får den solgt, men hvis jeg ser at galgen kan være kjekk å ha, så skal jeg beholde den likevel. Får prøve det på de to voksne hundene, men de er vant til å bli børstet og stelt uten å være fastbundet på noen måte, så det spørs hvordan det går. Jeg er ikke noe særlig for å binde fast hundene heller... så det blir vel til at jeg selger galgen, tenker jeg.

Vi har iallefall begynt sånn smått å trene på bordet. Klikkeren er blitt en kjent lyd for henne, og hun vet at godbiten kommer etterpå, så det var bare ett eneste klikk, så hadde jeg hennes fulle oppmerksomhet på bordet! Dette lover godt! Jeg sørger for at hun har utstillingsbåndet på når vi trener, slik at hun blir vant til det helt fra starten. Men obs: vi har ikke trent lange økter, 3-4 klikk, og så ferdig, og avslutte mens vi begge har det gøy! Det er kjempeviktig at hun får gode erfaringer oppe på bordet! Ingen korreksjoner, ikke noe "nei" eller sure miner fra mor, alt skal være frivillig og gøy! Derfor må vi heller ikke holde på for lenge - hun er jo bare 12 uker!

Forledendag var vi forresten en tur i en barnehage og hilste på barna som lekte utenfor. Det er viktig at hun får tiltro til barn helt fra starten, så jeg legger vekt på at hun får hilse på alle de barna vi treffer når vi er ute. Utenfor barnehageområdet er det en lekeplass med et lekestativ. I det stativet er det et rør som barna kan krype gjennom. Dette røret fikk hun stifte bekjentskap med, og jammen forsøkte hun ikke å gå inn i det også! Det lover godt for framtidig agilitytrening :-)

Ny bytur

2008-03-26T06:45:00.000-07:00

I dag har vi vært en tur i byen igjen. Vi drog sammen med kullsøster "Konny" og "gammelmor", Kathrin, oppdretteren til Lady. Vi var innom dyrebutikken igjen, og der fikk vi hilse på både rotter, kaniner, fugler og ja, jeg vet ikke helt hva slags dyresorter det var i alle burene. Det var litt skummelt til å begynne med, men samtidig var de to valpene nysgjerrige, og ville bort og snuse på det som rørte på seg der inne :-). Deretter gikk turen til Glasshuset, og her var det mange som ville hilse på, både barn og voksne! Begge hundene var fortrolig med alle de fremmende som ville klappe og stryke, så det var rent morsomt å se på - de små halene gikk som propeller hele tiden :-)! Etterpå var det kaffe på torget. Det smakte godt i solveggen, mens hundene nysgjerrig undersøkte de fremmende luktene i sneen.

I går hadde vi oss en tur på treningsbanen til Salten Brukshundklubb. Det var ikke mange hunder der, men Lady fikk hilse på en stor tervuren hanne på 7 år, en labradorgutt på 1 år, en flat-valp på 5 mnd og en lagottovalp på 5 mnd. Alle møtene gikk fint for seg, og Lady bare logret og logret hele tiden, var ikke engstelig i det hele tatt. Så det er riktig så morsomt å ha valp når det går så bra! Jeg er vant til én stk stresset hannhund som bjeffer på alt som har fler enn to ben, og én stk redd hannhund som står med halen mellom bena så snart det blir fler enn to fremmende mennesker til stede. Så da er det godt å se at denne lille frøkna kan se ut til å bli deres motstykke. Mye er jo opp til oss, da...

Mer miljøtrening

2008-03-24T12:09:00.000-07:00

Nå har miljøtreningen begynt for alvor. Hun har vært ute og gått i bånd, noe som forøvrig gikk over all forventning! Hun setter seg ned og klør seg rett som det er, men det er vel bare til hun blir vant til halsbåndet. Ellers så forsøkte hun å protestere da hun kjente at hun ikke kom noen vei da båndet stoppet henne, men hun lærte fort at det bare var å gå i motsatt retning, så kom hun videre likevel :-) Nå går hun som hun aldri har gjort annet! Desverre tråkket hun over foten sin forledendag, så vi må ta det med ro i noen dager, men jeg håper og tror at det ikke får noen store innvirkninger på båndtreningen. Hun halter ikke lenger nå, så det har gått fort framover.

Vi har vært ute og hilst på hunder og på mennesker, og hun er såå glad når hun treffer både folk og dyr! Den lille halen går som en propell når noen vil hilse på henne. Selv de store hundene blir hun glad for å få snuse på! Hun er iallefall ikke redd, og jeg håper at vi klarer å gi henne mange gode erfaringer med både folk og dyr innen hun kommer i den alderen at "ting" begynner å bli skremmende for henne!

I påska var vi på tur i Misvær. Ungdommene skulle oppholde seg i alpinanlegget, og mor skulle bare kose seg i lag med de ovenfor nevnte, samt at litt av baktanken også var å miljøtrene Lady. Vi overnattet på Vestvatn villmarksenter, i finsk kåte, på reinskinn, og vi laget mat over bålet inne i kåta. Lille Lady fant seg fort til rette blant soverposer og reinskin, fremmende hunder og masse folk! Ute i bakken var det litt kaldt, men godt inntullet i reinskinn sovnet hun faktisk mens vi ventet på ungdommene, som koste seg på snowboard i finværet!

Treningen har begynt

2008-03-16T06:02:00.000-07:00

Etter ei uke i nye omgivelser ser det ut som Lady føler seg trygg. Hun er nå ti uker, og det er på tide at hun får bli kjent med verden utenfor husets fire vegger. På lørdag tok vi buss til byen for første gang. Der var vi innom dyrebutikken og kjøpte diverse ustyr, blant annet halsbånd, leiebånd og langline. Vi skal ikke trene så hardt til å begynne med, men hun må smått begynne å venne seg til å gå i bånd, samt at vi etter hvert må trene på innkalling. Da kommer langlina godt med. Vi var en snartur innom Glasshuset og hilste på både folk og fe, før vi tok bussen hjem igjen. Hun virket ikke redd i løpet av turen, bare nysgjerrig.

En del av forberedelsene til å bli oppdretter har vært å innhente kunnskap om hundetrening. I de årene jeg har hatt hund, har jeg lest veldig mye litteratur, og jeg har tatt i mot en mengde råd i fra hundeeiere. Som sikkert alle ferske hundeeiere har erfart, så finnes det omtrent like mange råd om hundetrening som det finnes hundeeiere. Alle har en mening om hvordan en skal trene hund, og alle påstår at det de mener er det riktige. Etter å ha blitt temmelig forvirret av motstridende råd fra forskjellige forståsegpåere, etter å ha lest en del bøker og etter å ha tilegnet meg noe erfaring selv, så har jeg kommet fram til at jeg vil legge meg på en linje i hundetreningen som passer for meg og mitt lynne. Jeg har kommet fram til at jeg ønsker å trene hundene mine med ros, ikke med ris. Jeg er overbevist om at en oppnår størst effekt med det en kaller positiv trening, og en god bieffekt av det er at en også får glade og trygge hunder. Som et resultat av den overbevisningen meldte jeg meg på Canis´ ett-årige klikkertrenerskole, som jeg gjennomførtee i 2007. Det vil si, jeg er ikke helt ferdig. Jeg har bestått eksamen, men grunnferdighetene er ikke bestått enda. (Du kan lese om klikkertrening og grunnferdigheter via menyen til høyre). Dermed må jeg filme grunnferdighetene, og sende inn til instruktøren vår. Det er litt tungvint, så jeg er spent på om jeg klarer det, spesielt siden vi nå har fått valpen, men jeg skal iallefall prøve, så får vi se. Målet er jo å gå klikkerinstruktørskolen også, og ett av kravene for å komme inn der er å ha bestått klikkertrenerutdanningen...

Så Lady vil bli klikkertrent helt fra begynnelsen. Det første som må gjøres er å betinge inn klikkerlyden. Hun må altså lære seg at lyden betyr at hun får en eller annen form for belønning. Jeg har ikke begynt å trene på noen spesifikk grunnferdighet enda, det er vel litt for tidlig enda, men jeg klikker litt i hytt og pine, og så får hun godbit etterpå. Det var jammen ikke mange klikkene som skulle til før hun skjønte at hun kunne komme bort og får godbiten! Ute i hundegården klikker jeg nå når hun tar kontakt med meg, og det gjør hun stadig vekk nå, så dette lover godt, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

For interesserte, så anbefaler jeg varmt disse bøkene:

Alle bøkene kan kjøpes på http://www.canis.no

Lady er kommet hjem til oss!

2008-03-16T04:37:00.000-07:00

Endelig har vi fått den nye valpen i hus! Det ble Gulli - og hun skal hete Lady :-). Hvorfor vi valgte akkurat henne? Tja, si det? Det er vel en kombinasjon av flere ting; hun er øyelyst fri, det ser ut som hun kan få en fin farge, hun har et godt gemytt (men det hadde Vilja også) og forhåpentligvis holder hun seg innenfor standarden med tanke på størrelsen. Vilja er ganske liten, og kan komme til å bli ei litt for lita tispe, så det var vel det som ble den avgjørende faktoren. Jeg var veldig i tvil helt til siste sekund, men i samarbeid med oppdretteren kom vi fram til at Gulli - eller Lady, som hun nå heter - ble den mest riktige med tanke på at hun forhåpentligvis skal bli stamtispen i oppdrettet vårt.

Hun har nå vært hos oss i 8 dager, og det går over all forventning! Hun har fra dag én gått rett på avisen når hun skal tisse og bæsje. I tillegg gjør hun fra seg ute, når vi bare rekker å få henne dit i tide. Og hun sover hele natta, i buret sitt. Vel, et par ganger har hun våknet i firetiden, men da har jeg tatt henne ut, så har hun tisset, og så er det rett inn i buret sitt igjen og sove videre. Da sover hun gjerne til kl 08, og det er jo et akseptablet tidspunkt å stå opp på :-).

Til å begynne med var de to andre hundne våre ganske skeptisk til det nye vesenet som var kommet inn i huset vårt. De skvatt unna når hun ville leke med dem, og sa tydelig i fra når hun ble for voldsom. Det har vært veldig interessant å studere kommunikasjonen i mellom hundne - beskjedene fra de voksne til valpen fungerer aldeles utmerket! Hun trekker seg unna, eller kaster seg på ryggen, når de sier i fra, og så er det påan igjen etterpå. Innimellom har det blitt litt vel voldsomt, så jeg har måttet roe dyrene ned. Da har hun gjerne sovnet på teppet sitt, som forøvrig er blitt hennes faste plass. Dit går hun og legger seg når hun blir trøtt, og der ligger hun til hun våkner av seg selv, selv om det bråker rundt henne. Akkurat det er helt fantastisk! Det har jeg ikke vært vant til med de andre hundne - de har våknet av den minste lyd i huset, noe som har vært ganske slitsomt til tider.

Så sammenlignet med valpetiden til guttene våre, så er denne tøtta helt fantastisk å ha i hus! Nå er det bare å nyte valpetiden for fullt, for tiden går jo så utrolig fort. Jeg har ordnet meg fri fra jobb med avspasering og ferie, og kombinert med påskeferien, så skal jeg være hjemme med valpen i litt over tre uker. I løpet av den tiden skal hun nok få lære å være alene med de voksne hundnene. Vi har allerede begynt den treningen, og det ser ut som det går aldeles utmerket. De får hele entréen for seg selv. Der har de allerede tilbrakt en del tid alene, mens jeg har observert dem gjennom vinduet i kjøkkendøra, og det går så fint, så. Hun legger seg som regel ned på teppet sitt og gnager på beinet sitt, eller noen av de andre lekene, mens de andre to legger seg ned og sover.

Nå, etter åtte dager, har hun og de to voksne funnet tonen med hverandre. Enda hender det at hun blir litt for voldsom, og at de må sette henne på plass, men det går bedre og bedre. Ute i hundegården leker de så fint at det er en fryd for øyet og se på. Så dette kommer til å gå bra, det er jeg helt sikker på!

Valper på besøk

2008-03-03T13:46:00.000-08:00

Nå har vi jammen hatt besøk av de to søte, små - Vilja og Gulli! På søndag i forrige uke hentet jeg dem hos Kathrin. Da var de 7 uker og 2 dager gamle. Alle i huset var ganske spent på hvordan de oppførte seg da de kom på en helt fremmed plass, og ikke minst var det spennende å se hvordan de to guttene vi har fra før taklet disse smårollingene. Det var ikke første gangen "gammelguttan" fikk hilse på valpene - de har vært med til Kathrin og hilst på hele gjengen der borte - ni valper og tre voksne tisper. De var ikke så høy i hatten, guttene, altså. Spesielt Leo var noe skeptisk, holdt seg mest bak ryggen til mor, han. Ricoh var mer nysgjerrig, men ganske stresset, han også - han siklet så det boblet fra munnen hans! Men valpene tok det helt fint å komme til oss. De er vant til å hilse på fremmede hunder, av forskjellige raser. Så valpene har fått en god start med sosialisering, iallefall! Gulli var den som var mest frampå og nysgjerrig. Vilja trengte litt mer tid - til å begynne med satt hun bare på dørstokken og skalv, men så kom hun seg etter hvert. Og så sovnet dem - og sov mesteparten av tiden fram til jeg kjørte dem tilbake. Det var veldig flott å få se valpene hjemme hos oss, hvordan de taklet å komme til et helt fremmed miljø, og hvordan de oppførte seg overfor våre voksne hunder. Jeg setter utrolig stor pris på at jeg fikk denne muligheten - tusen takk til Kathrin for ditt storsinn! Stoor klem til deg fra meg!

Valpene 6 uker

2008-02-18T04:06:00.001-08:00

Det er morsomt å studere utviklingen på valpene fra uke til uke! Det skjer så utrolig mye bare på ei lita uke. De er nå blitt seks uker gammel, og noen skikkelige sjarmtroll - og ordentlig rampete :-). Det er virkelig underholdning å studere de søte, små nøstene i leken. De hopper og spretter, og "angriper" hverandre, og lager masse artige lyder, mens de pitte små halene går som små propeller. Og så er de så tillitsfull! Om det kommer en vilt fremmed person innenfor valpegjerdet, så pyttsann; det må undersøkes, og smakes på! Og koses med :). De vokser opp i stua til en familie på to voksne og fire ungdommer, pluss at det stadig vekk er unger - og voksne - fra nabolaget, og andre steder, innom, som vil se på valpene. Så disse små krapylene blir iallefall vant til folk :-)!

Det er ennå tidlig å si hvilken av jentene som skal bli vår. Det ser ut som de to aktuelle tispene utvikler seg fint, og kan bli gode eksemplarer for rasen, begge to. Det kan hende at det avgjørende blir øyelysingen, og eventuelt lynne og temperament. Vi har satt som kriterie at vår valp skal være fri på øynene, altså ikke ha noen begynnende øyesykdom, og så vil vi jo ha en hund som tåler litt stress - men der har vi jo selv en stor og viktig rolle når hunden kommer til oss.

Den kritiske perioden for sosialisering er fra ca. 4 ukers alder til 16 uker. Den må få møte andre hunder, andre mennesker og alle typer påvirkning som den kan oppleve senere i livet. Den må utsettes for lett stress for bli i stand til å tåle verden når den blir eldre. Å sørge for at dette skjer er vårt store ansvar som hundeeiere! Men det må ikke slutte ved 16 ukers alder - selv om valpen er mest mottakelig for sosialisering i denne alderen, så betyr det ikke at det slutter der; sosialisering er en prosess som aldri tar slutt (ref: "Dominans og lederskap - fakta eller overtro?" av Barry Eaton).

Gulli:

Vilja:

Valpene vokser!

2008-02-13T13:07:00.000-08:00

Ja, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Valpene blir hele seks uker om to dager! Tiden går så utrolig fort, nå er det ikke lenge til vi har en liten valp i huset igjen! Og jeg som tenkte at "det skal jammen bli lenge til neste gang" da Leo var liten. Han var så utrolig sen med å bli renslig, og han satte virkelig tålmodigheten min på prøve - og jeg er kjent for å være en tålmodig sjel! Men nå er det tre og et halvt år siden vi fikk han, og valpetiden hans er "glemt" :-). Så det skal bli spennende med ny valp igjen, for første gang ei tispe. Så nå blir det atter en ny hund og en ny personlighet i huset - jeg gleder meg!

Det er ennå ikke bestemt hvilken valp som skal bli vår, men jeg har peilet meg inn på Keylas valper, og av de tre tispevalpene i hennes kull er det bare to som er aktuell. Den ene er triocolour (svart, brun og hvit), og det er ikke aktuelt for oss nå. Vi ønsker å holde oss til sobel (brun og hvit) fordi det er den letteste fargen å avle på, og jeg som nybegynner innenfor avl trenger å starte med det letteste. Da er det bare to igjen, det er "Vilja" og "Gulli". Navnene ble gitt med det samme de ble født. "Vilja" fordi hun virket veldig målbevisst og viljesterk der hun satte kursen rett mot matfatet med det samme hun var kommet ut. "Gulli" fordi pelsen hennes skinte som gull. Det blir nok et vanskelig valg, fordi de er utrolig søte, begge to. De skal øyelyses i neste uke, så det blir jo veldig spennende. Det er bare å krysse fingrene for at det er frisk på øynene!

Her ser du sjarmtrollene:

Gulli, 5 uker

Vilja, 5 uker

Det går framover

2008-01-20T05:10:00.000-08:00

For ordens skyld får jeg opplyse om at denne bloggen i hovedsak blir ført i pennen av Elin. Frank-Eilert er egentlig ikke så overveldet over dette hundelivet, iallefall ikke sånn at han skriver blogg om det...

Nå er Keylas valper blitt fjorten dager, og Arjas er ei uke gamle! Pluss to dager. De er jo født på en fredag, og i dag er det søndag. Valpene til Keyla har nå fått øyne, og er jo sååå søte - men bare vent til om 1-2 uker - DA er de søte, da!

Det blir veldig spennende å følge med utviklingen av valpene. Jeg har litt følelser for dene ene av dem, men inntil videre er det hemmelig hvem det er.... ;-) I Keyla sitt kull er det to tisper som er aktuell, Vilja og Gulli (ja, de fikk navn med det samme de var født). Vilja var førstefødt, og ei viljesterk lita tøtte. Hun pep og skrek, og visste nøyaktig hva hun ville, der hun kravlet seg inn mot mammaens varme kropp og mat! Derav navnet. Gulli kom som nummer fire. Gylden i pelsen helt fra starten. Hun var nesten som en liten gullbarre, der hun lå - så, da måtte hun jo selvfølgelig hete Gulli. Klart det :-)! Så får vi se hvilket navn de nye eierne gir dem, da. Dersom én av dem havner hos oss, så kommer den valpen til å beholde navnet sitt. Jeg er jo så involvert i de valpene nå, at det blir merkelig å skifte navn.

I Arja sitt kull er det også to tisper. De har ikke fått noe ordentlig navn enda, selv om Kathrin har sin benevnelse på dem for å skille dem fra hverandre. De er litt større en Keyla sine valper, alderen tatt i betraktning, men det trenger ikke å ha noe å si for den endelige størrelsen, har jeg forstått. Så det blir spennende å se hvordan de blir! Vi skal forresten innover å besøke dem nå i ettermiddag. Det blir første gang Frank-Eilert ser dem. Må innrømme at jeg er litt spent på hva han synes :-).

Enda flere valper!

2008-01-13T19:20:00.000-08:00

Så var det Arja sin tur å bli mamma, også hun tilhørende på kennel Kathimer. Nøyaktig ei uke etter at hennes mamma fikk sitt tredje kull, altså 10.1.08, nedkom Arja, som er fra Keylas første kull, med fire søte små; to gutter og to jenter. Hun fødte de tre første tidlig på morgene, så jeg rakk bare å få være med på at den siste kom til verden. Stakkars, Arja, hun var så sliten! Det gikk to timer og tre kvarter mellom de to siste, så hun strevde lenge og vel, og var så sliten, så sliten på slutten. Hun var kjempeflink, førstefødende som hun var! Så nå er det altså 9 små nøster på kennelen. Av dem har vi fem jenter å velge mellom. Det vil si, den ene av dem er tricolor (svart, hvit og brun), og vi har bestemt oss for å ha sobel (brun og hvit), så da er det "bare" fire igjen. Ingen ting er bestemt enda. Kathrin skal jo beholde ei tispe selv, og hun har jo selvfølgelig førstevalget. Så vi får se. Vi har bestemt oss for at vi ikke kjøper valp bare for å kjøpe; vi må se at det blir rett for oss. Det blir iallefall veldig spennende å følge med utviklingen.

Keylas valper:

Arjas valper:

Keylas valper 1 uke gamle

2008-01-13T11:22:00.000-08:00

Ny valp født!

2008-01-08T03:39:00.000-08:00

Endelig! Fem små valper er født - og én av dem skal bli vår! De to guttene våre skal få ei lita søster! Den 4.1.08 kom 3 små jenter og to gutter til verden på kennel Kathimer, hos Kathrin og Knut Inge Johansen: http://kathimer.net/ Hvem av jentene som blir vår er ikke bestemt ennå - det får vi se på etter hvert som de vokser til.

Vi er Elin og Frank-Eilert Hansen, og ungdommen Aina og Jørgen Edvinsen. Aina går nå på folkehøgskole i Surnadal, mens Jørgen strever seg videre på 2. året ved Bodø videregeående skole.

Elin fikk sin første sheltie da hun var 7 år gammel. Zenta kom fra en kennel i Stavanger. Hun var altfor stor, hadde ståører og aristokratnese, men hun var verden herligste hund, selvfølgelig! Siden har det vært flere hunder i Elins eie. Ei pointertispe og to siberian huskies, før den første sheltiegutten, North Sheltie´s Son O´Nick, "Ricoh", kom i hus i desember 2000. Fire år senere fikk han selskap av Rajos Leo the King, "Leo". Og, vel 7 år etter vår første felles sheltie er altså jenta på tur! Vi gleder oss veldig masse!

Takk til Kathrin for alt du har gitt meg ved å få være med på de to siste fødslene til Keyla! Jeg føler meg utrolig heldig og priviligert, som får anledning til å lære så mye før jeg selv skal sette i gang!